Totalt antall sidevisninger

fredag 23. september 2011

Vi besøker slumområdene Boracay og Tanza

Her er vi i Tanza. Dette skuret har hopes of haven laget til, og dette fungerer også som skole for de fattigste barna.
Når vi kom inn satt det over 5o barn på hver sin stol. Alle hadde en slags skoleuniform, men det var mange som hadde feil størrelse på seg. Her var det kun ên lærer, som hadde hele ansvaret for elevene!



Her er vi på innsiden av skuret.
Guttene og jentene sitter på hver side. Alle har hver sin plastikk-stol, men ingen pult.
De fleste barna spiste snop og drakk brus. Grunnen til dette er at snopet er det billigste av "maten" her nede, så de fleste foreldrene kjøper derfor snop til barna sine, fordi de ikke har råd til vanlig mat. Dette resulterer i at de fleste barna får mange hull i tennene. Ikke har de råd til tannkost, eller tannlegebesøk...så mange barn blir tannløse etterhvert.
På dette bildet synger barna en sang for oss, og du kan se at de viser bevegelser med hendene.
Før vi kom hit til Tanza, var vi innom et marked og kjøpte 200 par sko og en del shortser til barn.
Tidligere har vi kjøpt undertøy til både små og store, og skoleuniformer som vi hadde med oss hit.
Bå bordet ser du klærne og i posene er skoene..

En liten jente får skoleuniform av Solveig.


Her er Janne og Else fremme ved kateteret til læreren. Vi blir fortalt av Daisy ( i hvit skjorte) hvordan vi skal organisere oss.
Hun er den filippinske sjefen for hopes of haven.
(legg også merke tl de nye ROSA uniformene vi har fått oss, som Janne og Else har på seg).


Janne deler ut tannkoster og tannkrem, Else deler ut klær og Sarah deler ut sko.
Tanza er det fattigste slumområdet som hopes of haven hjelper til med. De fleste som kom hit hadde utslitte klær og sko...mange var syke ,underernært og bodde i noe man kaller et skur.
En månedsinntekt her var under en norsk hundrelapp!

To jenter syntes det var stas å få sitte ved siden av Sarah.

En søt liten baby som kikket med store øyner på oss. Det er vanlig i slumoråder at familiene er store.
Noen har kanskje 10 barn, og et kommende på vei. De vet lite om prevensjon her, og eller har ikke råd til å bruke det.
Det er derfor tøft å se så store familier med liten inntekt, som bor i et trangt lite skur uten noe som helst.

En gammel dame har fått lesebriller, så nå kan hun endelig lese skrift.

Her ser du noen av skurene som de bor i.

Dette bildet er tatt fra Boracay. Her er det også laget til et undervisningssted for barn.
Vi delte også ut klær og diverse her

En liten jente har fått ny genser.



En liten gutt skal få sin første bukse.
Her ser dere en mild utgave av det man kaller slum- føtter. I tansza møtte man mange slike føtter, og noen av barna hadde slike sår over hele kroppen. Det er en blanding av sår og infeksjoner som sliter med å gro. Den siste personen vi hjalp i Tanza, var en gråtene og underernært tenåring, som hadde store åpne sår fra halsen og runt til nakken. Hun ble sendt til behandling på sykehus. Det var et grusomt syn..og ikke minst vondt å høre på gråten hennes, som sikkert var en blanding av redsel og smerte!

En bønn til de som er i nød:
Kjære Gud, vi takker deg for at du er her midt i all den elendigheten som er hverdagen for mange.
Vi takker deg for at du bruker oss her, og for at vi får være med på å gjøre en forskjell for dem som trenger det mest.
Må du være med hver enkelt person, liten eller stor og gi dem av din kjærlighet.
Må du beskytte hver enkelt, og helbrede alle syke. Hjelp oss du til å vise  nestekjærlighet til de rundt oss, og gi hjelp til de som ber om det.
-amen-

 " Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For Herren din Gud er med deg i all din ferd." josva 1.9

4 kommentarer:

  1. Hei igjen! Det er flott at dykk er flinke med oppdateringar på bloggen. Det set iallefall eg veldig stor pris på. Og ikkje minst at de også lastar opp bilete. Då vert formidlinga av historiane dykkar 10 gonger sterkare i tillegg til at me følar litt på korleis de har det i kvardagen. Sterke historiar de tek med dykk inn i livet, det må eg seia. Må Gud vera med dykk på den vegen som ligg framfor. Eg ber, og mange med meg.
    I kveld skal eg på Fokus, (unge voksne i Bjerkreim), der eg skal ha ein liten åpning. Eg har lurt ei stund på kva eg skal seia. I dag lurar eg ikkje lenger på det. Eit lite reisebrev frå Fillipinene, det skal eg formidla. Gud velsigna dykk alle tre! Janne Marie: Du veit at eg er glad i deg, eg veit at du er glad i meg. Elske deg kjære.

    SvarSlett
  2. Hei Gjermund min:)
    Eg lige at du e saa ivrige paa bloggen og skrive saa mange fine kommentara,ifraa naa ska eg au prova aa bli flinkere aa kommentera:)Eg he faatt opplevd saa utruligt moje her. Det e virkelig meiningsfult aa ver her.
    Saa kjekt at du vil ha aapning om fillipinene. haape det gjekk bra.Glede me te aa hora alt om det.
    Elske deg..
    Hilsen Mia di

    SvarSlett
  3. Hei Sarah!
    Sterke opplevelser dokke har.De får jammen læra møje om empati, som blir viktig i yrkene dokkas videre i livet. Håper dokke ikkje blir heilt utsletne,men fården styrken de trenge for kvar dag.
    Me held på å lage selskap til mor, som fyller 78 år i dag. Skal feira det her , då dei ikkje er så spreke og unge lenger. Har dekka bord til 20 stk.
    Far venter fremdeles på svar på prøvane, og er nok noge bekymra.
    Igår hadde me systertreff hos Ragna i ny leilighet. Koseleg og viktig å samlast sånn, bara systre.
    Her er faktisk opphald, og ganske varmt i dag, 15gr.Hærleg! Får bara håpa der vare ei stund. Koss går det med magen din? De har vel ikkje så møje grov mat der?
    Ser at det er veldig fine folk der på Fillipinene.Særleg dei søte små barna. Tenkjer du kunne tenkt deg å tatt dei med til Norge.
    Utruleg at det skal væra så tungvindt og vanskeleg å få hjelpa, Tenk om det kunne gått et fly fra Norge kvar dag, med mat og klær til fattige.
    Tenk på alt som bara blir kasta i søppla her, og som andre kunne blitt så glade for. Utruleg.
    Det er mange som spør koss det går med deg ,og eg fortel villig om alt det opplever. Det er så viktig å få fomiddla det videre til andre.
    Nå kom gjestene, og eg må gå. Ha det godt lille Sarah og pass godt på kvrandre. Snakkes!

    SvarSlett
  4. Hei sarah :) kjekt å lesa bloggen dokkas, de æ flinke :) får heilt vondt av av alle dei søte små, men tenke nok at de 3 flinke jente lyse opp kvardagen deira <3 lykke til vidare i praksisperioden :) anne mette (søskenbarn)

    SvarSlett