Sol, bading, dyrepark og spa.

I går hadde vi fridag, så da benyttet vi muligheten til å få være litt barnslige.
Og hva er vel bedre en dette?

Janne var modig, og var første mann ut i sklia.

Sarah ble modig hun også, trass litt vannskrekk og høydeskrekk.

Her kommer Else like modig etter..

Her er vi i dyreparken, og har stoppet for å kikke på noen skilpadder

Jente- og guttekveld..

På lørdagskveld samlet vi sammen alle jentene for å ha en skikkelig jentekveld med dem.
Her tok vi på oss neglelakk og ansiktsmasker, mens vi hørte på musikk.
Og de ble noen komiske øyeblikk for alle, da de 19 jentene på barnehjemmet prøvde ansiktsmasker for FØRSTE gang.
Etter dette fant vi frem popcorn, sjokolade og brus og så på filmen "a walk to remember".
OG som dere ser så sov vi alle sammen i kirken på hver vår madrass, og dette hadde de heller aldri gjort før.
19 fornøyde jenter kom springende til oss dagen etter, og takket så pent for denne kjekke jentekvelden de fikk oppleve med oss!

Guttene fikk lov å boltre seg i badebassengene. Her var de alså fra 8 om morgenen til 5 om ettermiddagen..noe som forteller at de virkelig hadde en kjekk dag de også.

Rakel og de 10 nysgjerrige på vei til søppelfjellet..

Da Rakel kom hadde hun med seg 4 barnebarn og 2 journalister fra en Telemarksavis.
Når vi skulle være med henne til søppelfjellet (the smokey mountain), var vi alså 10 stykker som alle var like nysgjerrige på hvor det hele startet.
4 barnebarn, 2 journalister,1 misjonærkvinne og 3 studenter trasket ivrig etter den spreke 83-åringen, mens vi hørte henne fortelle om historien hun startet her.
På søppelberget møtte Rakel store menger mennesker som bodde der. Disse menneskene gjorde noe med Rakel, som vist nok skulle vise seg å være det første steget som en hjelpende kvinne.

Søppelfjellet i dag har forandret seg siden den gang Rakel var der først. Fjellet er ikke lenger en haug av gammelt skrot, det er blitt til et fjell, hvor jorden består av søppel som det etterhvert har vokst gress på.

Rakel fortalte oss hvordan det så ut her før, og vi følte fort hvordan hun hadde opplevd det.
Hun fortalte oss at vi var svært heldige som fikk være med henne OPP PÅ FJELLET, for DET hadde hun ikke gjort med gjester på mange år. Vi gikk med hjertet i halsen da denne 83-åringen marsjerte oppover det bratte fjellet..og vi var alle redde for hvordan det skulle gå nedover.Da vi anbefalte henne å bli båret ned, sa hun fort : Å nei nei, ingen skal bære meg!
En slik modig dame må man lete lenge etter!

Med litt samarbeid kom vi oss alle like trygt ned igjen.






Rakel besøkte også noen som hun har hjulpet fra søppelberget.
Når hun kom gående langs de fattige gatene, ropte mange " Hello mama Rachel".
Her bodde mangen som tidligere har bodd på søppelhaugen. Noen av dem har Rakel skaffet jobb,
slik at de klarer seg bedre i fremtiden.
Og de fleste av dem bor nå i et skur, i stede for på
en haug av søppel.















Denne kvinnen får fast økonomisk hjelp av Rakel. Hun bor nå i en slags leilighetsblokk i stede for på søppelfjellet.

Barna her nede liker svært godt å bli tatt bilder av
..de stiller seg frivillig foran kameraet og gjør seg kanskje ekstra kule

Her står journalisten og tar bilder, og du kan se hvordn de stiller seg opp.
Barna ropte "picture, picture"..og vill så gjerne at vi skulle ta mer bilder.

Janne fikk seg en ny venn. Denne jenta satte seg i fanget hennes, og forlangte et bilde.

Sarah ble omringet av barn som ville være med på bildet.



I dag er det svært varmt her, selv om det er overskyet. Vi har akkuratt spist pannekaker til middag, og venter på at vi skal begynne på seinvakt. Denne uken er Janne hos de gamle, Else hos de store jentene og Sarah hos de store guttene.
I morgen skal vi være med på feeding i Ereavon, her har vi ikke vert før, så det blir spennende.

Arbeid, shopping, bading og filmkvelder

Denne uken har vi jobbet..Janne og Sarah hos de minste, og Else hos de gamle.

Janne og Sarah delte ut ballonger igjen..og det var som sagt STOR stas for barna.

Vi lekte både ute og inne, og fikk virkelig prøvd oss i å oppdra og være rettferdg med barna
..og DET var ikke lett, når alle sloss om å få sitte på fangene våres.
En del slossing, biting, grining og krangling ble det
..men vi tror vi omsider klarte å gi kos til alle.

Når de fikk hver sin ballong, måtte de omtrent bære den slik,
for å best mulig passe på den.

Her sitter Sarah godt plantet blandt leker og søte barn.
Det er ikke lett å leke med barn som prøver iherdig å fortelle oss noe på tagalon-språket,
når vi må svare på norsk.
Selv om vi ikke har peiling på hva vi snakker med dem om,
så forstår vi hverandre på en rar måte.

Det er ikke lett å ta bilder av barn som er 100% aktive...med litt flax får vi noen bra bilder.
Her har de stilt seg opp foran kameraet, og de ser nesten ut som en søskenflokk.
Tenk deg hvordan der er å vokse opp på et barnehjem med 18 barn.
Vi både ser og forstår at de blir terkt knyttet til hverandre,
som om de alle var i samme familie.

De fikk også prøve seg på såpeblobbler som vi hadde med til dem.
Det var stas og morro når de klarte og blåse bobbler.
Alle lo når en av dem ikke fikk det til, og slik hadde vi en gøyal dag,

Denne vakkre gutten er en av de vanskeligste å fotografere, men her har Janne knipset i det øynene traff kameralinsen.

Else fikk ikke lov å legge ut bilder fra dagen hennes hos de gamle, dette respekterer vi og viser derfor et bilde av restene etter middagen deres
. De spiser mye fisk her nede..både gamle og unge sluker fisken i en fei,
og jeg tror aldri de sier "ja, men jeg liker ikke fisk".

I går tok vi med jentene på bading, i et basseng på et resort like i nærheten av her vi bor.
De ble såå glade av å få oppleve dette,
og som du ser bar alle et stort smil om munnen HELE dagen.
Ja, for vi var der nemlig HELE dagen.
fra 8 om morgenen til langt ut på ettermiddagen.
Når de først får muligheten til å bade så benytter de den fult ut.

Her grillet vi også mat (kylling),
og fikk smake på flere forskjellige filippinske kjekser,
som sevlfølgelig var både godt og spennende søtt.

I tillegg til at vi badet og grillet, så sang vi karaoke.
Det er noe av det kjekkeste en filippiner gjør.
De elsker å synge og vise seg frem, og det fikk de jammen mulighet til her.

Denne uken har som sagt vert hektisk.
Vi har jobbet og badet.
Vi har også vert på det 3. største handlesenteret i veren ( sm mall of Asia).
Her fikk vi kjøpt oss noen fine selskapskjoler hver,
som til sammen hadde kostet like mye som en kjole i Norge
..det ble ellers noen sko og diverse gaver til dere som vi savner hjemme i Norge.

På tross av slitne føtter etter travle dager, så koser vi oss om kveldene.
Else finner frem dataen og vi popper popcorn,
og der sitter vi sammenklistret i en sofa og ler av filmens humoristiske sans.

De ble en rungende latter da vi poppet popcorn og hele gryta omtrent eksploderte av popcornets fyrverkei som landet på alle steder i det lille kjøkkenet.
Det var i hvert fall ikke for lite popcorn som ble fordøyd i 3 glade mager.


Vår kjære Rakel Tovi har nå ankommet Håpets Havn,
og hun er like søt og god som hun er på TV.
Hun gav oss en klem som bare en mormor kan gjøre,
og vi følte oss straks knyttet til henne.
Det var rørende og stort å møte denne barmhjertige kvinnen,
som har startet hele Håpets Havn.
Hun som er grunnleggeren av ALT hjelpearbeid som nå foregår i regi av Håpets Havn.
HUN ER ET MIRAKEL!
I morgen tar denne 83 år gamle kvinnen oss med til det såkalte søppelfjellet.
Det var her hun plukket opp de første menneskene som hun hjalp videre.
Her både bor og lever mennesker av søppelet.
Vi er forberedt på et sterkt møte som både lukter og ser ubeskrivelig ut!